Om gruvedrift på Apatitt, Ilmenitt og Magnetitt.

I et par år har jeg deltatt i debatten om gruvedrift eller ikke gruvedrift på Helleland. Den rollen jeg har inntatt som negativ til gruvedrift har vært komplisert siden jeg er for gruvedrift, og har arbeidet og arbeider fortsatt med gruve- og mineralindustri.
Årsaken til standpunktet jeg har tatt, mot gruvedrift på Helleland, er at jeg har sett jerngruver i den størrelsen som planlegges på Helleland både i Skandinavia, USA, Afrika og China. Fotavtrykket disse gir i naturen er ikke lett å glemme.
Engasjementet i gruvesaken startet med at jeg reagerte på mange uetterrettelige og usannsynlige påstander fra Norge Mining / Mineraler. Ingenting var for usannsynlig til å bli publisert.
Hovedinntrykket har siden vært at de fleste opplysninger som har kommet fra Norge Mineraler til offentligheten ikke kommer fra personer som har kunnskaper om hvor teknisk kompleks, energi- og kostnadskrevende gruvedrift er.
Dette er hva gruvedrift dreier seg om:
Det hele starter med dagbruddsdriften på Helleland. Den gir store utfordringer når det gjelder forurensning til luft og vann. Bulder og støy døgnet rundt er et stort problem for nærmiljøet. Det samme er sprengning og sikkerhet.
Neste trinn er knusing, ned maling og utvinning av de tre mineralene Apatitt, Ilmenitt og Magnetitt.  Utfordringen på Helleland er de lave gehaltene i berget. Dette vil garantert gi lav utvinning av to av produktene i anrikningsprosessen. Noe det ser ut som om Norge Mineraler ikke har tatt høyde for i sine beregninger av konsentratmengder.
Neste steg er av vanning og tørking av konsentratene. Prosessvannet som vil inneholde store mengder små partikler og kjemikalier pumpes sammen med avgangen, 16 millioner tonn pr år, til et deponi i Nodlands vannet. Eller enklere direkte i havet!
De tre produktene tørkes slik at de kan transporteres de 18 km til Svåheia havn for å fraktes med skip til et marked. I havnen vil det være lager, skipslasteanlegg og kaianlegg. Med de konsentratmengder Norge Mining opererer med betyr det 80 -100 skipsanløp i året. For å få dette til å fungere må havnen være beskyttet mot vær og vind slik at havnen er tilgjengelig alle dager i året.
Alle disse del prosessene har jeg vært involvert i flere ganger gjennom karrieren. Jeg har derfor reagert negativt når Norge Mineraler har vist ideer og PowerPoint engineering som tilkjennegir at her er det ingen detaljer eller kunnskaper.
Å belyse disse problemene for Eigersunds politikere og befolkning har ikke vært lett og jeg er derfor redd jeg har mislykkes med dette.

Steinar Mellgren Siv.ing. Bergingeniør